Angelus: Jomfru Marias opptagelse i himmelen
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Den 15. august er evangelieteksten:
Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt […] ()
Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
I dag feirer vi høytiden for jomfru Marias opptagelse i himmelen, og i evangeliet kontemplerer vi den unge jenta fra Nasaret, som drar for å besøke kusinen sin like etter hun har mottatt budskapet fra engelen.
Hun dro av sted
Det står så fint i evangeliet: Hun «dro av sted» (Luk 1,39). Det betyr at Maria ikke anså den nyheten som hun hadde fått av engelen som et privilegium. Tvert imot drar hun hjemmefra, hun setter ut på vandring; hun har det travelt med å kunngjøre andre denne gleden og er ivrig etter å stille seg til tjeneste for sin kusine. Egentlig er denne første reisen en metafor for hele hennes liv, for fra nå av kommer Maria til alltid å være på vandring: alltid på vandring i etterfølgelse av Jesus, som en himmelrikets disippel. Og hennes jordiske pilegrimsferd avsluttes så med opptagelsen til himmelen, der hun sammen med sin Sønn for alltid lever i det evige livs glede.
Maria er med oss på reisen
Brødre og søstre, vi bør ikke forestille oss Maria «som en ubevegelig voksfigur», men i henne kan vi se en «søster […] som har slitte sandaler […] og er svært sliten» (C. Carretto, Beata te che hai creduto, Roma 1983, s. 13), etter å ha fulgt etter Herren og gått sine brødre og søstre i møte, for så til slutt å avslutte sin reise i himmelens herlighet. På denne måte er den hellige jomfru hun som går foran oss – hun går foran oss, hun – under vandringen og og minner oss om at også vårt liv er en stadig reise mot det endelige møtets horisont.
Bønn
La oss be Vår frue om å hjelpe oss å reise mot det endelige møtet med Herren.
